-
1 mål
I -et, =1) речь, дар словаmiste mål og mæle — потерять речь, лишиться дара слова
2) языкbryte på målet — говорить на ломаном языке, коверкать язык
3) разг. диалект, лансмол4) голосII -et, =1) мера, размерta mål av — снять размеры, смерить
ta mål av Enenen —:
а) снять мерку с кого-л.б) смерить кого-л. презрительным взглядом с головы до ногholde mål:
а) отвечать требованиям, удовлетворять запросам (условиям)б) иметь необходимые размеры, подходить по размеру2) величина3) «мол» (земельная мера = 1000 м. кв. в Норвегии)4) «мол» (мера объёма = 0,1 л)5) мат. делитель6) граница, предел7) цель, мишеньskyte over mål — стрелять (бить) мимо цели (тж. перен.)
8) трапеза, еда, время еды (обед, ужин)10) спорт. финиш11) спорт. футбольные ворота12) спорт. голfå (gjøre, skyte) et mål — забить гол
-
2 tener culo de mal asiento
• nemít sicflajš• nevydržet na jednom místě -
3 mæle
-
4 sight
1. noun1) (the act or power of seeing: The blind man had lost his sight in the war.) syn2) (the area within which things can be seen by someone: The boat was within sight of land; The end of our troubles is in sight.) sikte3) (something worth seeing: She took her visitors to see the sights of London.) severdighet4) (a view or glimpse.) syn, utsikt, glimt5) (something seen that is unusual, ridiculous, shocking etc: She's quite a sight in that hat.) syn, skue6) ((on a gun etc) an apparatus to guide the eye in taking aim: Where is the sight on a rifle?) sikte2. verb1) (to get a view of; to see suddenly: We sighted the coast as dawn broke.) få øye på2) (to look at (something) through the sight of a gun: He sighted his prey and pulled the trigger.) sikte på, rette/stille inn•- sight-seer
- catch sight of
- lose sight ofsyn--------synsevne--------utsiktIsubst. \/saɪt\/1) syn(sevne)2) syn3) synsvidde, sikte4) syn, skue, severdighet5) ( gammeldags) åsyn6) sikte, sikteinnretning7) ( sjøfart) sikte, observasjon, solhøyde8) mål, fremtidsutsikt9) ( hverdagslig) masse, mengdeafter sight ( handel) etter sikt (om veksel)at first sight ved første øyekast, ved første blikkat the sight of ved synet avby sight av utseendecatch\/get sight of få øye påcome into sight bli synligfix one's sights on streve etter, sikte motin sight innenfor synsvidde, i sikte, innen rekkevidde• keep the child in sight!in someone's sight etter noens oppfatning• in my sight, he's a moronin the sight of God for Guds åsyn, for Gudkeep sight of someone\/something ikke miste noe(n) av synelook a (perfect) sight eller look a (proper) sight se helt forferdelig ut• what a sight you look!long sight skarpt syn langsynthet forutseenhet lang siktlose sight of ( også overført) miste av syne• you shouldn't lose sight of the fact that he has been married for 20 yearsmake a sight of oneself spjåke seg utnot a pretty sight ( hverdagslig) ikke noe pent synnot by a long sight ikke på langt næron sight på flekken, med det sammeout of sight utenfor synsvidde, ute av sikte• keep out of my sight!• don't let him out of your sight!• I watched her out of sight!out of sight, out of mind ute av øye, ute av sinnpayable at\/on sight ( handel) betalbar ved sikt\/forevisningplay at sight ( musikk) spille fra bladetraise one's sights ( overført) sikte høyere, sikte mot høyere målset one's sights too high sikte for høyt, tro for godt om seg selva sight for sore eyes en fryd for øyet, et kjærkomment synsight unseen ( handel) usetttake a sight at the sun ta ut kursen etter solentake a sight with the compass ta ut kursen ved hjelp av kompassettake sight at ta sikte påwithin sight innenfor synsvidde, i sikte, innen rekkeviddeIIverb \/saɪt\/1) ( spesielt sjøfart) få øye på, få i sikte2) observere, ta observasjon av, bli sett• did you sight the star?3) ta sikte, sikte på4) utstyre med sikte, justere siktet på, stille inn -
5 tongue
1) (the fleshy organ inside the mouth, used in tasting, swallowing, speaking etc: The doctor looked at her tongue.) tunge2) (the tongue of an animal used as food.) tunge3) (something with the same shape as a tongue: a tongue of flame.) tunge4) (a language: English is his mother-tongue / native tongue; a foreign tongue.) språk, tungemålmål--------pløse--------språk--------tungeIsubst. \/tʌŋ\/1) ( anatomi) tunge2) språk, dialekt, tunge(mål)3) talemåte, tale4) (sko)pløse5) ( i kirkeklokke) knebel, kolv6) tunge (i orgelpipe e.l.)7) nål (på spenne)8) ( på sporveksel) tunge9) ildtunge, stikkflammebe on the tip of one's tongue ha det på tungespissen, ha det på tungenbite one's tongue off ( overført) bite av seg tungenfind one's tongue få igjen taleevnen, bli talefør igjenget one's tongue around uttale (ord)the gift of tongues nådegaven, evnen til å tale i tungergive tongue rope, skrike, skråle ( om hund) gi hals, halse, søkegive tongue to gi uttrykk forhas the cat got your tongue? har du mistet (både) munn og mæle?, har du mistet taleevnen?have a ready tongue eller have a fluent tongue være rappkjeftet, være godt skåret for tungebåndethave a rough tongue være grov i munnen, være stygg i munnenhold one's tongue holde munn, tiekeep a civil tongue in one's head velge sine ord med omhu, føre et dannet språkknow someone by his\/her tongue kjenne noen etter talemåtenlose one's tongue miste (både) munn og mæle, være målløs, miste taleevnenbe on every tongue være på alles lepperspeak with a forked tongue (amer.) lyve, tale med to tunger, tale svikefulltstick one's tongue out to someone eller thrust one's tongue out to someone eller put one's tongue out to someone rekke tunge til noentongue (of land) landtunge nes, oddetongue and groove ( tømrerfag) not og fjær(with) tongue in cheek for spøk, ikke alvorligtongues ( gammeldags) tunger, tungemålIIverb \/tʌŋ\/1) ( musikk) spille med tungestøt2) skjelle ut3) ( slang) praktisere munnsex4) forklaring: injisere narkotika under tungen for å unngå synlige sprøytearr5) uttale, artikulere6) berøre med tungen, slikke7) ( tømrerfag) skjære fjær (i bord) -
6 drop
drop 1. noun1) (a small round or pear-shaped blob of liquid, usually falling: a drop of rain.) dråpe2) (a small quantity (of liquid): If you want more wine, there's a drop left.) en dråpe, litt3) (an act of falling: a drop in temperature.) fall4) (a vertical descent: From the top of the mountain there was a sheer drop of a thousand feet.) fallhøyde2. verb1) (to let fall, usually accidentally: She dropped a box of pins all over the floor.) la falle, miste, slippe2) (to fall: The coin dropped through the grating; The cat dropped on to its paws.) falle, hoppe ned3) (to give up (a friend, a habit etc): I think she's dropped the idea of going to London.) droppe4) (to set down from a car etc: The bus dropped me at the end of the road.) sette av, gå av5) (to say or write in an informal and casual manner: I'll drop her a note.) sende•- droplet- droppings
- drop-out
- drop a brick / drop a clanger
- drop back
- drop by
- drop in
- drop off
- drop outdråpe--------utelateIsubst. \/drɒp\/1) dråpe2) ( hverdagslig) tår, glass3) slurk, dråpe, litt• would you like another drop?4) ( også acid drops) syrlig sukkertøy, syrlig drops5) ( også ear drop) øredobb6) prisme7) fall, nedgang, stup8) fallhøyde9) (teater, også drop curtain) forteppe, mellomaktteppe10) falldør, fallem (ved henging)11) (amer.) brevsprekk i dørat the drop of a hat på et gitt signal omgående, ved minste foranledning, for et godt orddrop area ( fallskjermhopp) slippområdedrop by drop dråpe for dråpe, dråpevisa drop in the bucket\/ocean en dråpe i havetdrop in (the) temperature temperaturfallget the drop(s) on somebody ( hverdagslig) ha en fordel fremfor noenhave a drop too much få seg et glass for myein drops i dråper, dråpevistake a drop ta en slurk\/tårIIverb \/drɒp\/1) dryppe2) falle, synke, senke3) synke ned4) gli, seile5) stupe, styrte6) segne, være segneferdig7) falle, falle om, dø8) legge seg, stilne (av), løye9) slutte, oppheve, tørke inn10) forfalle, utsette, trekke seg ut11) (rugby, også drop a goal) lage (mål ved) droppspark12) krype sammen13) miste, slippe, la falle14) kaste, slippe15) ymte frempå, la falle• (let) drop a word\/remark\/hint16) sløyfe, fjerne, glemme, utelate17) gi opp, slutte med, holde opp med, legge av seg18) forkaste, velge bort19) droppe, slå hånden av, slutte å omgås med, sparke noen (spesielt om sport)20) slippe av, sette av• shall I drop you\/the luggage at the station?22) skyte ned, felle, nedlegge23) tapetape en match \/ tape et game (i tennis)25) (sport, også drop the ball\/puck)droppe (ballen\/pucken)drop across løpe på, støte på, møte tilfeldig ( hverdagslig) skjelle ut, hudflettedrop around komme innom, titte innom, kikke innomdrop astern ( sjøfart) sakke akterutdrop away falle fra, ta avdrop back falle tilbake, trekke seg tilbakedrop behind sakke akterut, bli liggende etterdrop by komme innom, titte innom, kikke innomdrop dead! ( slang) dra til helvete!drop down falle ned, synke ned, slippe seg neddrop down a river seile nedover en elvdrop down on ( hverdagslig) laste, klandredrop down with the tide ( sjøfart) seile (ned) med strømmendrop from falle ut, la falledrop from a race bryte et løpdrop in stikke innomdrop in on somebody kikke innom noen, titte innom noendrop into stikke innom, kikke innom falle inn i( ubevisst eller utilsiktet) gå over tildrop it! kutt ut!, hold opp (med det der)!drop off falle avavta, minske, gå tilbakefalle fra, forsvinnesovne inn, falle i søvn, dorme (av), døse (av)falle fra, forsvinne, døstige av, gå av kjøretøydrop one's eyes senke blikketdrop on (to) one's knees falle på knedrop out falle fra gi avbud, falle fra, utebli, bryte (et løp), trekke seg (fra en konkurranse), kutte ut, hoppe av, forlate skole uten eksamengå ut (av), stige ut (av)drop over stikke innom, hilse pådrop round komme innom, stikke innomdrop somebody something gi noen noegi noen et vink\/hintsende noen noedrop something into the pillar box poste noedrop the subject droppe emnetdrop through falle gjennom, renne ut i sanden, ikke bli til noedrop with dryppe avlet something drop la noe ligge, gi opp noe -
7 water
'wo:tə 1. noun(a colourless, transparent liquid compound of hydrogen and oxygen, having no taste or smell, which turns to steam when boiled and to ice when frozen: She drank two glasses of water; `Are you going swimming in the sea?' `No, the water's too cold'; Each bedroom in the hotel is supplied with hot and cold running water; ( also adjective) The plumber had to turn off the water supply in order to repair the pipe; transport by land and water.) vann, vann-2. verb1) (to supply with water: He watered the plants.) vanne2) ((of the mouth) to produce saliva: His mouth watered at the sight of all the food.) løpe i vann3) ((of the eyes) to fill with tears: The dense smoke made his eyes water.) (vass)renne•- waters- watery
- wateriness
- waterborne
- water-closet
- water-colour
- watercress
- waterfall
- waterfowl
- waterfront
- waterhole
- watering-can
- water level
- waterlily
- waterlogged
- water main
- water-melon
- waterproof 3. noun(a coat made of waterproof material: She was wearing a waterproof.) regnfrakk4. verb(to make (material) waterproof.) gjøre vanntett, impregnere- water-skiing
- water-ski
- watertight
- water vapour
- waterway
- waterwheel
- waterworks
- hold water
- into deep water
- in deep water
- water downvannIsubst. \/ˈwɔːtə\/1) vann2) (ofte flertall, waters) kilde3) vannstand4) vannoverflate, vannflate5) ( i flertall) vannmasser6) ( kjemi) væske, oppløsning7) ( fysiologi) kroppsvæske, tårer, urin8) ( også the waters) fostervann• the water(s) broke!9) ( hverdagslig) havet• do you like it on this side of the water?above water ( også overført) over vannet, i sikkerhetby water sjøveien, med båtcasual water ( golf) tilfeldig vannflog the water ( fluefiske) kaste mange gangergo to water miste motethold water holde stikk, holde mål, være troverdigforklaring: sjekke bevegelsene til en robåt ved å holde årene rolig og bladene vertikaltin deep\/hot water i en vanskelig situasjon, i trøbbel på gyngende grunnlike water som bare det, i store mengdermake water lekke, ta inn vann urinere, late vannet, slå lensof the first water ( om diamanter og perler) av beste kvalitet, av reneste vann( overført) førsteklasseson the water på vannet, til sjøs, på vei, underveispass water slå lens, urinerestill waters run deep ( ordtak) stillest vann har dypest grunnstrong waters ( gammeldags) sterke drikkersurface of water se ➢ surfacetake (in) water ta inn vann, lekketake the water ta vannet, lande på vannet, gå ut i vannet gå ombord ( om fartøy) sjøsettestest the water sondere terrenget, sjekke forholdenethrow cold water on helle isvann i blodet påtread water trå vannetwater off a duck's back vann på gåsathe water of life livets vannwaters vann, vannmasser, bølger farvannakvarellerwater under the bridge fortiden, over og forbiwritten in water ( overført) skrevet i sandIIverb \/ˈwɔːtə\/1) vanne, fukte, bløte2) løpe i vann, bli fylt av vann3) spe, fortynne, tynne ut4) bli fylt med tårer5) ( om fartøy e.l.) tanke vann, fylle på vann, utstyre med vann6) ( tekstil) vatre, moarere7) ( om dyr) drikke (vann)8) ( økonomi) avsvekke, vanne ut (aksjekapital)9) ( historisk medisin) ta brønnkurwater down spe ut med vann, fortynne, vanne ut ( overført) vanne ut, formildne, avsvekkewater the horse ( hverdagslig) tisse, late vannet -
8 missar
[²m'is:ar]verbпромахиватьсяmisslyckas med att träffa ett visst mål (vardagligt även gå miste om (något); komma försent till)jag sköt och missade med ett par meter--я выстрелил и промахнулся на пару метровmissa inte den filmen!--не пропусти этот фильм! -
9 adrift
ə'driftadjective, adverb(drifting: adrift on the open sea.) i drift, drivendeIadj. \/əˈdrɪft\/1) drivende, i drift2) forvirretIIadv. \/əˈdrɪft\/( overført) i villredeadrift drive hvileløst omkring, drive rundt uten mål og meningcast adrift kaste loss, la drive ( overført) overlate til seg selvcome adrift løsne ( overført) miste styringenset a boat adrift la en båt drive for vind og værturn somebody adrift la noen seile i sin egen sjø, overlate noen til sin egen skjebne -
10 thread
Ɵred 1. noun1) (a thin strand of cotton, wool, silk etc, especially when used for sewing: a needle and some thread.) tråd2) (the spiral ridge around a screw: This screw has a worn thread.) gjenge3) (the connection between the various events or details (in a story, account etc): I've lost the thread of what he's saying.) tråd2. verb1) (to pass a thread through: I cannot thread this needle; The child was threading beads.) træ2) (to make (one's way) through: She threaded her way through the crowd.) åle seg gjennom, sno seg gjennom•garn--------trådIsubst. \/θred\/1) ( også overført) tråd2) garn3) fiber4) smal stripe, tynn stripe5) sildrebekk6) ( gruvedrift) tynn malmåre7) ( mekanikk) (skrue)gjenge(r)8) ( mål på garn) 1 1\/2 yard (1, 37 m)gather up the threads samle trådenehun samlet\/bandt sammen trådene i fortellingenhang by a thread eller hang on a single thread henge i en (tynn) trådhave a dry thread on one ha en tørr tråd på kroppen, ha en tørr tråd på segin threads eller worn to a thread tynnslittlose the thread miste trådenthe main thread den røde trådenthread and thrum to alen av samme stykkeIIverb \/θred\/1) træ, træ i2) danne en snor gjennom, gå som en tråd gjennom3) bukte seg frem, sno seg frem4) mate med film5) åle seg frem, sno seg frem6) ( teknikk) gjengeskjære, gjenge (opp)thread a film ( om filmfremviser) sette i en film, mate med filmthread beads eller thread pearls træ perler på en snorthread one's way through eller thread one's course through sno seg frem gjennom, bane seg vei gjennomthread out a path lete seg frem langs en sti, følge en vei -
11 throw
Ɵrəu 1. past tense - threw; verb1) (to send through the air with force; to hurl or fling: He threw the ball to her / threw her the ball.)2) ((of a horse) to make its rider fall off: My horse threw me.)3) (to puzzle or confuse: He was completely thrown by her question.)4) ((in wrestling, judo etc) to wrestle (one's opponent) to the ground.)2. noun(an act of throwing: That was a good throw!) kast- throw doubt on
- throw in
- throw light on
- throw oneself into
- throw off
- throw open
- throw out
- throw a party
- throw up
- throw one's voice
- throwawayhive--------kast--------kaste--------slenge--------slyngeIsubst. \/θrəʊ\/1) kast (også i bryting)2) ( fiske) utsetting (av garn), kast, utkasting3) terningkast4) ( geologi) loddrett forskyvning, forkastning, sprang5) ( mekanikk) slaglengde, stempelslag6) ( mekanikk) veivaksel, veivtapp7) dreiebenk8) pottemakerhjul, pottemakerskive9) (amer.) pledd, kast, sjal, (senge)teppe10) (amer., hverdagslig) vågestykke, sjansea stone's throw from et steinkast fraa throw (amer., slang) per stykk, stykketstake everything on one throw sette alt på ett kortthrow of the dice terningkastthrow of crankshaft veivstangslagII1) kaste, kaste med, hive, slenge• don't throw stones here!2) (i bryting, judo e.l.) kaste over ende, velte3) ( om hest) kaste av4) ( om fiske) kaste (ut) (not, sluk, garn e.l.)5) ( i terningspill) slå, kaste, kaste terning6) ( om kortspill) kaste, hive7) kaste av seg, gi, yte8) skyte ut, sende ut9) ( om tilstand) bringe, hensette, gjøre10) sprute (ut)kua kastet\/fødte en kalv12) sette, stille, legge, plassere13) kaste inn, sette inn14) flytte til, forflytte, overflytte15) bygge, slå16) (om fjær, hår, hud e.l.) felle, kaste17) (om garn, fiber e.l.) sno, tvinne18) (om keramikk, tre e.l.) dreie, forme, lage20) (hverdagslig, i konkurranse eller sport) gi opp, gi bort, tape med hensikt21) ( hverdagslig) arrangere, holde22) ( hverdagslig) gjøre forvirret, gjøre paff, bringe ut av fatning, få ut av fatningbe thrown against someone støte sammen med noenbe thrown by something bli forundret\/forbauset over noebe thrown idle bli arbeidsløs, rammes av driftsstans, miste jobbenthrow about kaste\/slenge omkring ( sjøfart) gå over stagthrow a fit bli rasendethrow a match fikse en kampthrow aside kaste vekk, legge vekk overgi, svikethrow away hive, kaste (bort), slenge vekk, vrake, kvitte seg med ( overført) kaste\/skusle\/søle bort, spille( teater) gli over (en replikk)throw back kaste tilbake( om lys e.l.) kaste tilbake, reflektere, gjenspeile holde tilbake, holde igjen, sette tilbake, hindre, forsinke( arvelære) ha atavistiske trekk, vise tegn på atavisme (vise tilbakeslag i utviklingen)throw back to gå tilbake til, stamme frathrow by kassere, legge av\/vekkthrow cold water on someone ( overført) slå kaldt vann i blodet på noenthrow down kaste nedkaste overende, ødelegge, rivekullkaste, styrte, velte( kjemi) felle (ut) forkaste, vrake• how could you throw down my offer?throw down one's tools gå til streikthrow in kaste inn legge inn, skyte inn, tilføyela følge med på kjøpet• can I throw in?begynne kampen, ta opp kampen sette i girthrow into gear sette i gir, koble på\/til, startethrow off kaste av\/bort kaste av segbli av med, bli kvitt, riste av segvillederiste ut av ermet, improvisere, komme opp medavgi, utsondre, utskille• why does it throw off this strong smell?( jakt) slippe løs( jakt) begynne jakten ( overført) sette i gang, begynne ( boktrykking) legge ut, lage (et) avtrykk avthrow oneself at someone kaste seg i armene på noen, legge an på noenthrow oneself into kaste seg over, gå opp ithrow oneself into something kaste seg inn i noe, gi seg i kast med noethrow oneself (up)on someone kaste seg over noenthrow on something eller throw something on kaste på seg noethrow open kaste opp, rive opp, slå opp, rykke oppåpne (for publikum), gjøre tilgjengeligthrow out kaste\/hive ut, sette på dør kjøre ut, kjøre bort sende\/stråle ut, utstråle( militærvesen) sende ut (patruljer)kaste frem, komme medantyde, foreslåbygge (til)forkastefremheve, gi relieff til distrahere, forvirre, bringe ut av fatning, forrykke( sport) distansere, slå utthrow out of gear koble fra\/ut ( overført) bringe i ulage, sette ut av spillthrow out the clutch koble fra, slippe clutchenthrow over avvise, forlate, oppgi, velte, kaste over bordgjøre slutt med, slå opp med, gi på båten, ikke ville vite avthrow somebody into something kaste noen inn\/opp i noe( overført) hensette noen i noe, gjøre noen noethrow somebody out kaste noen ut ødelegge for noen, få noen ut av noedet kullkastet mine beregninger \/ det førte til at jeg regnet feilthrow somebody out of work gjøre noen arbeidsløsthrow something at someone kaste noe på noenthrow something into someone's face kaste\/slenge noe i ansiktet på noen• did you have to throw the truth in her face like that?throw the baby out\/away with the bathwater kaste barnet ut med badevannet (forkaste noe viktig samtidig som man forkaster noe uviktig)throw together smøre\/rote sammenføre sammen(amer.) slå seg sammenthrow up kaste\/slenge\/hive oppkaste opp, spy løfte, hevebygge i en fart, sette opp i en fei, smekke opp\/sammenfremhevegi opp, slutte, avstå frafå frem, produserethrow up one's cards gi opp (spillet), gi taptthrow up something against someone eller throw up something at\/to someone ( hverdagslig) håne noen for noethrow up the game gi opp (spillet), gi taptthrow up the sponge\/towel ( overført) kaste inn håndkleet -
12 trip
trip 1. past tense, past participle - tripped; verb1) ((often with up or over) to (cause to) catch one's foot and stumble or fall: She tripped and fell; She tripped over the carpet.)2) (to walk with short, light steps: She tripped happily along the road.)2. noun(a journey or tour: She went on / took a trip to Paris.) reise, tur, utflukt- tripperreise--------utfluktIsubst. \/trɪp\/1) (mindre) reise, tur, utflukt, snartur2) ( gammeldags) lette skritt, små skritt, tripping, trippende gange3) snubling4) feil(takelse), blunder, feiltrinn, mistak5) forsnakkelse6) forklaring: avstanden fra start til mål i et løp7) ( bryting) grep, tak, beinkrok8) ( teknikk) utløsning9) ( teknikk) utløser10) (slang, narkorus) tripp, tur13) forklaring: en spennende eller stimulerende opplevelsea trip of the tongue en forsnakkelseIIverb \/trɪp\/1) dra på tur, reise, ta en tur, gjøre en utflukt2) ( gammeldags) trippe, gå\/springe\/danse med lette skritt3) ( også overført) snuble, falle, miste fotfestet4) begå en feil, ta feil, begå et feiltrinn, gjøre en blunder5) forsnakke seg6) ( teknikk) utløse, frigjøre, koble ut, koble avtrip a yard ( sjøfart) kaie en rå, toppe en råtrip the anchor ( sjøfart) brekke ankeret (fra bunnen)trip the light fantastic ( spøkefullt) danse (spesielt selskapsdans)trip (up) få til å falle\/snuble, spenne bein for, felle, vippe over ende overliste, få til å forsnakke seggripe (en) i en løgn, avsløregjøre en feil, gjøre et mistak -
13 weight
1) (the amount which a person or thing weighs: He's put on a lot of weight (= got much fatter) over the years.) vekt, tyngde2) (a piece of metal etc of a standard weight: seven-pound weight.) lodd3) (a heavy object, especially one for lifting as a sport: He lifts weights to develop his muscles.) byrde4) (burden; load: You have taken a weight off my mind.) tyngde, vekt5) (importance: Her opinion carries a lot of weight.) vektbyrde--------lodd--------tyngde--------vektIsubst. \/weɪt\/1) vekt, tyngde, vektmengde• how can you lose a ten-ton weight of coal?• have you experienced any loss of weight?2) byrde3) lodd4) brevpresse5) ( overført) tyngde, byrde, trykk6) vekt, betydning, innflytelse• do you attach weight to what he's saying?7) tyngdepunkt hos, den samlede kraft (til)8) ( sport) vekt(klasse) (boksing), vektbelastning (hesteveddeløp)9) ( teknikk) trykk, belastning, last10) ( statistikk) vekta matter of weight en viktig sakbe a weight off one's mind være en lettelse for enbe over weight være overvektigbe under weight være undervektigby weight i løsvekt, etter vektgive a light weight ( ved salg) gi for lav vekthave a weight lifted from one's heart\/chest få en sten løftet fra brystet sittin weight på (vekten)lose weight gå ned i vekt, ta avnet weight nettovektof full weight med hele sin tyngdepull one's weight ro av alle krefter ta sin del av ansvaret, dra sin del av lasset, gjøre sittom alle legger seg i selen, kommer vi til å vinneput on weight gå opp i vekt, legge på segput the weight ( sport) støte kuleputting the weight ( sport) kulestøtset of weights loddsetttake the weight off one's feet ( hverdagslig) hvile bena, sette seg nedthrow one's weight about\/around ( hverdagslig) blære seg, gjøre seg viktig, vise seg• don't mind him, he's just throwing his weight aboutikke bry deg om ham, han bare viser segthrow one's weight (behind) (hverdagslig, overført) gjøre sin innflytelse gjeldendethrow the weight of one's influences into the scales anvende all sin innflytelseunit of weight vektenhetweights and measures mål og vektworth one's weight in gold ( overført) verdt sin vekt i gullIIverb \/weɪt\/1) gjøre tyngre, utstyre med tyngde2) ( også overført) belaste, tynge (ned)3) ( overført) tilrettelegge, tilpasse, vinkle• interests which weight policy in the direction of...interesser som styrer politikken i retningen av...4) ( teknikk) fortynge, fylle• is this weighted silk?5) ( statistikk) veieweight an argument legge frem et argument (på en god måte)weight down overlasteweighted average (matematikk, statistikk) veiet middeltall -
14 sætte
arrange, fit, place, put, seat, send out, set, sit, style, wear* * *vb (satte, sat) put,(mere F, mere omhyggeligt: anbringe) place,(mindre alm) set ( fx the vase on the table);( som indsats) stake, put;( plante) plant;( fastsætte) fix ( fx a price);( antage, forudsætte) suppose;( anslå) estimate;( om strøm) set;(typ) set up (fx a page),F compose,( uden objekt) set up type;[ sætte aks] ear, put forth ears;[ sæt at] suppose that,T what if ( fx what if he isn't there?);tegn];[ med præp & adv:][ sætte `af]( om penge også) earmark;( amputere) take off ( fx they had to take his leg off),F amputate;( med båd) shove off;[ sætte passagerer af] set down (, F: deposit) passengers;[ han satte mig af ved mit hotel] he dropped me at my hotel;[ sætte ham af holdet] drop him from the team, leave him out of the team;[ sætte efter én] set off in pursuit of somebody;[ sætte fast] fix, fasten, make fast,( arrestere) arrest,T run in;[ sætte et måltid for én] set a meal before somebody;(se også I. fælde, I. grænse);[ sætte sikkerhedskæden for] put on the chain;[ sætte skodderne for] put up the shutters;[ sætte skodder for vinduerne] shutter the windows;[ sætte fra sig] put down;(se også bestilling, bord);[ sætte frem] set out,( til beskuelse også) display;[ sætte hen], se ndf: sætte til side;[ sætte højt], se højt;[ sætte noget i avisen] put (, F insert) something in the newspaper;[ sætte i fængsel], se fængsle;[ sætte kløerne (, tænderne) i] sink one's claws (, teeth) into;[ sætte penge i aktier] invest (money) in shares;[ sætte sine penge i en bank] deposit one's money in a bank;(se også liv);[ sætte i at le] begin to laugh, burst out laughing;[ sætte i med en sang] break into a song;[ musikken satte i ( med en melodi)] the band (, orchestra) struck up (a tune);[ sætte igennem] carry through, effect;[ sætte sin vilje igennem] get one's way, carry one's point;[ sætte ind]( indføje) put in,F insert;( tage i brug, også mil.) bring into action ( fx the whole staff; the artillery, more troops), deploy;( som indsats) stake ( fx one's life);( uden objekt) ( koncentrere sine anstrengelser) concentrate one's efforts ( fx we must know where to concentrate our efforts);( begynde) set in ( fx winter set in);[ sætte flere tog ind] put on (el. run) more trains;[ sætte en ind i noget] inform somebody about something, brief somebody about (el. on) something,F acquaint somebody with something;F direct all one's efforts (el. energies) to(wards) doing something, strain every nerve to do something;[ vi må sætte noget ind på det] we must put some effort into it;[ sætte penge ind på en konto] pay money into an account;[ sætte ned]( formindske) reduce, lower ( med by);[ sætte komma (, anførselstegn) om noget] put commas (, inverted commas) round something, put something inside (inverted) commas;(se også parentes);[ sætte op] put up ( fx a book on a shelf; an announcement on a notice board; a shelf), fit up ( fx a shelf, a lamp), fix ( fx atelevision aerial),( montere også) mount;( rejse) put up ( fx a fence, a tent);( hænge op også) hang ( fx curtains, wallpaper);( teaterstykke) put on,F mount,(= iscenesætte) produce, stage;(priser etc) put up; raise, increase ( med by, fx increase the price by 10%);( skrivelse) draw up;[ sætte én op i gage] raise somebody's salary;[ sætte dem op imod ham] set (el. turn) them against him;[ sætte over]( med et hop) jump, clear,(mere F) leap;( sejle over: selv) cross,( foretrække for) put above, prefer to ( fx put England above France, prefer England to France);[ sætte partiets interesser over landets] put party before country;[ sætte kedlen over] put the kettle on;(til kaffe etc) put the water on to boil;[ sætte på]( fastgøre) fix; fit on;[ sætte fart på] hurry up, get a move on,( i bil) put one's foot down;F put one's foot on Danish soil;[ sætte ham på holdet] put him on the team;[ sætte en plade på ( grammofonen)] put on a record;[ sætte sammen] put together,F assemble;( udarbejde) draw up ( fx a list), make up ( fx a programme),F compose ( fx a letter);( et brækket lem) set ( fx set a broken leg);[ sætte geværer sammen ( i pyramide)] pile arms;[ sætte til]( miste) lose ( fx money),( bortødsle) waste;( tilføje) add;( til stikkontakt) plug in;( anslå) put at, estimate at ( fx put her age at 30; put (el.estimate) his income (, the cost, the loss) at £5,000),( mere præcist, fx til skat) assess at ( fx assess his income (, the cost, the loss, the value) at £5,000);[sætte et møde til kl. 3] fix a meeting for 3 o'clock;[sætte prisen til £15] fix the price at £15;( sætte bort) put away; put aside, set aside;( opspare) put by, put away, put aside, put on one side, lay by, set aside;(se også tilsidesætte);[ sætte en tændstik ` til] apply a match;[ sætte ham til at] set him to;[ sætte tilbage] put back,(fig) handicap, retard;[ sætte ud]( om motor) misfire,( gå i stå) cut out;[ sætte en ud ( af lokalet)] put somebody out;[ sætte en båd ud] put a boat out;[ sætte en lejer ud] evict a tenant;[ sætte vagter ud] post guards;[ sætte en udenfor] send somebody out of the room,(fig) leave somebody out in the cold;[ han følte sig sat udenfor] he felt left out,T he felt out of things;[ sætte under afstemning] put to the vote;[ sætte sit navn under noget] sign something, put one's name to something;[ med sig:][ sætte sig]( tage plads) sit down,(mere F) take a seat, seat oneself,( om fugl) perch;( bundfælde sig; synke) settle;( fortage sig) die down,F subside;[ sætte sig et mål] set oneself a goal;[ sætte sig fast] become fixed, stick,( i klemme) jam ( fx the brakes jammed),(om hær etc) establish oneself firmly;( om husejer) he has taken on a large mortgage; he has committed himself to a large mortgage;[ sætte sig i gæld] run (el. get) into debt;[ sætte sig i ens sted] put oneself in somebody's place;[ sætte sig imod] oppose,( stærkere) set one's face against;(se også ndf: sætte sig op imod);(dvs i bilen) get in;[ sætte sig ind i] study,F make oneself acquainted with,T get up,( forestille sig) imagine, enter into;[ sætte sig ned] sit down;[ sætte sig op imod] resist,( stærkere) stand out against,( trodse) defy,F challenge ( fx his authority),( gøre oprør mod) rise (el. revolt) against;[ sætte sig op på] get on,F mount ( fx one's bicycle);[ sætte sig på] collar ( fx they collared the entire market),F appropriate, monopolize;( kue) sit on;(se også bagben);[ sætte sig til at læse] set about reading, begin to read;[ sætte sig til klaveret (, rattet)] sit down at the piano (, behind the wheel);(se også modværge, II. ret);[ sætte sig ud over] ignore,F disregard. -
15 hög
I substantiv1. (høj) bunke, stabelTar du hand om högen med smutskläder!
Vil du tage dig af snavsetøjsbunken!2. stor gruppe/mængdeSammensatte udtryk:dynghög; pappershög; slagghög
mødding; papirbunke; bunke slaggerSærlige udtryk:II adjektiv1. høj, som foregår/findes på stor højdeEn hög hatt, ett högt torn, höga klackar
En høj hat, et højt tårn, høje hæleHar ni en stege som är högre, jag når inte upp!
Har I en stige der er højere, jeg kan ikke nå helt op!2. høj (angivelser af mål), som vurderes højt/ligger højt på en skalaK. er 152 m højt og ligger i D. (dyrehaven) (K.= radio- og TV-tårn)Höga ambitioner, höga betyg, högre studier
Høje ambitioner, høje karakterer, højere studier3. høj, om værdi, kvalitet, styrke m.m. (fx om lyde, toner)4. indflydelsesrig, vigtig, magtfuldE. har en høj stilling i det svenske udenrigsministerium5. fin, fornem, ædelAtt hjälpa nödlidande barn är helt i linje med UNICEFs höga ideal och syften
E. har høje tanker om præsten og vil ikke lytte til al sladderenOS - de höga olympiska idealen som övergivits och som utbytts mot professionalism och kommersialism
OL - de høje olympiske idealer som man har forladt, og som er blevet udskiftet med professionalisme og kommercialisme8. høj, påvirket af stoffer (hverdagssprog/slang)Hög eller bara knäpp?
Høj eller bare mærkelig?Særlige udtryk:Holde hovedet højt, bevare sit selvværd, ikke miste modetSmälla lika högt; Smälla högre (högst)
Være lige meget værd; Være mere (mest) værdVære hovedet højere (end...)I högan sky (högan=gammel akkusativform)
På det højeste sted, i den mest indflydelsesrige gruppe, i regeringen
См. также в других словарях:
Hahn — 1. A Höön as Bäs üübh san ânj Njoksstâl. (Amrum.) – Haupt, VIII, 352, 36; Johansen, 150. Ein Hahn ist Meister auf seinem eigenen Misthaufen. 2. Alle Hahnen müssen einen Kamm haben. – Simrock, 4222. 3. Alte Hähne sind bös zu pflücken. Holl.: Oude… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Chaplet en Créole Haitien — Dans cet article vous trouverez les prières du Très Saint Rosaire en Créole Haïtien. Sommaire 1 Sign la Kwa * Signe de la Croix 2 Kredo Apot yo … Wikipédia en Français
Ratz und Rübe — Rappelkiste ist eine deutsche Kinderfernsehserie, die von 1973 bis 1984 sonntagmittags im ZDF ausgestrahlt wurde. Ihre Zielgruppe waren Kinder im Vorschulalter. Die erste der insgesamt 160 Folgen (jeweils 30 Minuten) ging am 30. September 1973… … Deutsch Wikipedia
Huhn — (s. ⇨ Henne). 1. Ae jeder muss seine Hihner salwer trampen. – Lohrengel, II, 5. 2. Ae lûs (kluges, pfiffiges) Hohn läät og alt ens en de Bröönässle. (Düren.) – Firmenich, I, 482, 21. 3. Alte Hühner legen nicht mehr. 4. Alte Hüner, die nicht… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Eisbären Berlin — Größte Erfolge Deutscher Meister 2005, 2006, 2008, 2009, 2011 Deutscher Pokalsieger 2008 Sieger der European Trophy … Deutsch Wikipedia
Abe Lenstra — (1955) Abe Lenstra ([ ɑ:bə lɛnstɾa], * 27. November 1920 in Heerenveen; † 2. September 1985 ebenda) war ein niederländischer Fußballspieler. Er spielte seit de … Deutsch Wikipedia
Auge — 1. Ab Auge, ab Herz. (Luzern.) 2. Als das aug erfüllet, so ist dem bauch genug gethan. – Henisch, 152. 3. An den Augen sieht man, was einer ist und was er kann. 4. An den augen tevblein vnd in den hertzen tevflein. – Trymberg, Renner, um das Jahr … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Pferd — (s. ⇨ Ross). 1. A blind Ferd trefft gleich (gerade) in Grüb herein. (Jüd. deutsch. Warschau.) 2. Alte Pferde achten der Peitsche nicht. Lat.: Psittacus senex ferulam negligit. (Gaal, 926.) 3. Alte Pferde gehen nicht durch. Holl.: Het hollen is… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
2011 Norway attacks — View 30 minutes after the explosion in Oslo … Wikipedia
Frau — 1. Alle Frauen sind Eva s Tochter. Dän.: Alle mandfolk ere Adams sönner og quindfolk Evæ døttre. (Prov. dan., 6.) 2. Alle Frauen sind gut. Die Engländer fügen boshaft hinzu: zu etwas oder nichts. (Reinsberg I, 59.) 3. Alte Frau – Liebe lau. In… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Liebe — 1. Ade, Lieb , ich kann nicht weine, verlier ich dich, ich weiss noch eine. Auch in der Form: Adieu Lieb, ich kan nit weinen, wilt du nit, ich weiss schon einen. (Chaos, 60.) »Wenn dir dein Liebchen untreu war, musst du dich nur nicht gleich… … Deutsches Sprichwörter-Lexikon